Veien til god selvfølelse for barna våre

Hvorfor er det så mye fokus på å anerkjenne følelsene til barna våre? Vil de ikke bli noen sensitive overfølsomme mennesker til slutt? Nei, forskning viser at det er snarere tvert i mot. 

Har du selv noen ganger opplevd å være skikkelig frustrert, skuffet eller redd - og så blitt møtt med enten en distraksjon, en løsning eller en bagatellisering av det du opplever?

Du trengte kanskje heller først og fremst å oppleve forståelse og empati, før noe annet. 

Mest sannsynlig var intensjonen fra vedkommende god!
Det endrer likevel ikke din opplevelse av å ikke bli møtt.

Når barna har sine store følelser, er det ofte lett for oss voksne å se på det med våre rasjonelle briller. 

Om fireåringen er redd for å gå opp i andre etasje alene, kan vi lett møte det med å avfeie at det ikke er noe å være redd for. "Neida, det er ikke noe å være redd for. Det er ikke noe skummelt der!" 

Eller når toåringen er falt og vi så det gikk bra, men hun hylskriker, kan vi lett finne en leke som kan få oppmerksonheten hennes bort fra fallet. "Så så. Se! Se her på denne..." 

Eller når åtteåringen er kjempe lei seg etter å ha sagt hadet til bestemor etter et helgebesøk, "Ikke være lei deg. Vi ser henne snart igjen. Vil du ha en is?»

Intensjonen vår er god!

Ofte kan det handle om at vi ønsker å skjerme barna våre fra ubehaget. Vi ønsker at de skal ha det bra, så vi prøve å få dem raskt bort fra de kjipe følelsene.

Andre ganger kan det være vi som kjenner på ubehaget i møte med barnets følelser. Det kan ha sammenheng med hvordan vi selv ble møtt eller hvilke følelser vi selv er komfortable med i eget liv. 

Tingen er det; Følelser er ikke farlige!

Barna trenger å lære seg å kjenne på dem, ved at vi tåler at de føler dem. Før vi hjelper dem igjennom dem, trenger de å oppleve at følelsene ikke er gale å ha. De trenger å oppleve at vi faktiske tåler både dem og følelsene deres når det står på. 

Å være med barnet i følelsene er å først møte dem med empatisk forståelse. Sett ord på det du tror barnet føler. "Jeg ser du ble veldig lei deg nå... Synes du det er skummelt å... Ble du litt redd da du snublet.."

Når vi møter dem der de er, og derfra veileder dem til å forstå sin egen følelse, bidrar vi til at de selv klarer å regulere seg på sikt. Barn som vokser opp med å kjenne sine egne følelser og har erfaring med å bli forstått, har en større trygghet og selvfølelse når de blir eldre. 

Det er en fin gave å gi våre barn!